Vi har over 800 småkraftverk i Norge i dag. Småkraft er vannkraftverk med en installert effekt på under 10 MW (NVE). Den norske småkraftbransjen produserer i dag hele 8 TWh fornybar energi. Det er en betydelig andel av hele den norske kraftproduksjonen. Nok til alle husstandene i Fredrikstad, Sarpsborg, Tromsø, Ålesund, Kristiansand og Drammen - samlet.
Norge styrer mot et kraftunderskudd om få år. Det gjør at flere typer energiproduksjon med store ulemper vurderes. Småkraft er derimot kraftproduksjon med små ulemper. Her ligger det store, og fortsatt uutnyttede muligheter, både økonomisk, for miljøet og for Distrikts-Norge. Da er det viktig å legge bedre til rette, ikke skape nye hindre. På få år, kan Norge bygge ut flere hundre nye småkraftverk - som kan skape nye 8 TWh med bærekraftig energi.
Norsk småkraft er den glemte løsningen, som kan og bør spille en avgjørende rolle i å dekke behovet for mer fornybar energi – samtidig som den bidrar til å skape store verdier i Distrikts-Norge.
Små naturinngrep og tett på lokalsamfunnene
Småkraft genererer ny fornybar energi, med små inngrep og et lite miljøfotavtrykk, selv i sårbare elver. Småkraftanlegg tar ikke hele elven, kun deler av vannføringen. Mindre vassdrag og vannforekomster kan produsere betydelige mengder fornybar energi, samtidig som vi minimaliserer miljøpåvirkningen. Dette er helt i tråd med ambisjonene som Energikommisjonen har satt for Norges overgang til fornybar energi.
Som bærekraftsjef i Cadre, en norsk vannkraftsprodusent som eier, driver og utvikler småkraftanlegg, opplever jeg dette på nært hold, hver eneste dag. Småkraftverkene er ofte tett på lokalsamfunnet, som gjør at det lyttes og skapes ekte medvirkning. Vi har blant annet utviklet et av Norges mest laksevennlige kraftverk, Boen kraftverk, i Kristiansand kommune. Her har vi tatt i bruk fremtidens løsninger for vannkraft og samler erfaringer, som vi deler med både myndighetene, fagmiljøene og alle typer interesseorganisasjoner.
Færre konflikter og verdiskaping i distriktene
Småkraftverk er en forutsigbar, langsiktig og kjærkommen inntektskilde for grunneiere over hele Norge – som ofte er bønder eller lokale næringsdrivende. Det er grunneierne som eier elva, mens kraftselskapene leier fallrettighetene. Det skaper store verdier direkte og lokalt, i form av eiendomsskatt til kommunen, inntekter til grunneierne og aktivitet i vertskommunene.
Jeg har lyst til å komme med et eksempel. I Vegusdal i Birkenes kommune, holder vi på å utvikle Flateland kraftverk. Arbeiderne som jobber med utbyggingen, bor og spiser i Vegusdal. En del av maten som serveres blir kjøpt lokalt, og det har vært et viktig bidrag for å øke omsetningen for den lokale nærbutikken.
Vi hører sjeldent om konflikter i forbindelse med norske småkraftverk. Småkraft krever små arealinngrep, der kun en liten del av elven benyttes. Og når grunneierne har stor innflytelse, blir det lite konflikter.
Småkraft er en stor del av løsningen
I Norge har vi 20 000 elver. Derfor kan vi, i løpet av de neste få årene, bygge ut ytterligere 8 TWh med ny småkraft. Det er tre ganger så mye strømproduksjon som alle de fem vindparkene på Fosen – til sammen. Totalt vil småkraften da stå for over ti prosent av strømproduksjonen i Norge. Det er derfor vi sier at småkraft er en stor del av løsningen.
Men da må det legges til rette for det. Det er gledelig at regjeringen lover NVE 135 millioner kroner i neste års statsbudsjett. Det betyr flere saksbehandlere og mer ressurser. De ressursene bør prioriteres til småkraften. Det trengs enda mer ressurser, om Norge skal nå målene som er satt.
Vi må utnytte det fantastiske potensialet som ligger i småkraften. Det er bra for miljøet, for lokalsamfunn og for alle som bryr seg om verdiskaping i distriktene. For småkraft er bærekraftig distriktspolitikk – og en stor del av løsningen for å dekke det enorme kraftbehovet Norge har nå.
.png)
